Høyesterett utvider verktøykassen slik at ikke datterselskaper tømmes på illojal måte.
Høyesterett har i en avgjørelse 13. oktober 2020 uttalt at det gjelder en ulovfestet lojalitetsplikt mellom aksjonærer i et selskap som inngikk i et konsern. I en sak der morselskapet reelt flyttet selskapets virksomhet til et annet selskap i konsernet nådde en minoritetsaksjonær frem med et erstatningskrav mot hovedaksjonæren.
En slik ulovfestet lojalitetsplikt har nær sammenheng med lovfestede og ulovfestede prinsipper om maktmisbruk. Den ulovfestede lojalitetsplikten vil måtte utvikles i praksis, men gir grunnlag for en mer fleksibel tilnærming der enkeltdisposisjoner kan fremstå som fornuftig og forretningsmessig begrunnet. En mer samlet vurdering av disse - i lys av en ulovfestet lojalitetsplikt – kan medføre at det likevel konkluderes med en krenkelse av minoritetsvernet.
Mer overordnet om situasjonen i konsernforhold uttalte Høyesterett: «Et morselskaps handlinger må imidlertid vurderes i lys av den overordnede styringsmuligheten morselskapet har. I et konsern kan beslutninger i forskjellige selskaper samlet lede til et resultat som medfører ensidig verdioverføringer fra ett selskap til ett eller flere andre. Medvirker et datterselskap til tappingen, kan det ha betydning for vurderingen av morselskapets handlinger. Et morselskap vil derfor ha en særlig aktsomhetsplikt.»
Det ble lagt til grunn at de enkelte disposisjonene som førte til at virksomheten reelt ble overført enkeltvis var fornuftig forretningsmessig begrunnet. Samtidig innebar dette en virksomhet som gikk med overskudd opphørte i ett selskap og fortsatte på samme måte i et annet selskap.
Når det som her var fire personer som gjennom konsernstrukturen hadde kontroll på alle selskapene i konsernet, og virksomheten reelt sett ble overført uten vederlag, kunne det fremstå som om at disse beriket seg på bekostning av minoritetsaksjonæren. Det var da behov for å vurdere om de enkelte disposisjoner vurdert samlet utgjorde et brudd på aksjelovens regler om minoritetsvern og den ulovfestede lojalitetsplikten.
Etter en nærmere analyse av hendelsesforløpet og enkeltdisposisjonene kom Høyesterett frem til at det samlet sett forelå en krenkelse av minoritetsvernet, og at det da var en presumpsjon for at denne krenkelsen var uaktsom. Når det ikke forelå tilstrekkelig omstendigheter som tilsa at det ikke forelå skyld konkluderte Høyesterett med at det forelå et ansvarsgrunnlag for morselskapet i saken.